Avskaff atomvåpen!

Tekst og bilder: 
Hanne Marie Skogen, medisinstudent ved Universitet i Oslo, styremedlem i Norske leger mot atomvåpen
Signe Flottorp, forskningssjef Folkehelseinstituttet, seniorforsker ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, leder av styret i Norske leger mot atomvåpen

Krise kommer fra det greske krisis, som betyr avgjørelse eller dom. Krisebegrepet brukes om en plutselig forandring, et avgjørende vendepunkt, eller en skjebnesvanger forstyrrelse. Vi kan trygt si at vi har vært og fortsatt er i en krise, etter at WHO erklærte covid-19 som en pandemi 11.mars 2020.

Koronaviruspandemien har ført til store tap både på samfunnsnivå og individnivå: tap av liv, tap av jobber, sosialt nettverk og så videre. Hva hadde skjedd hvis ikke regjeringen hadde stengt ned store deler av samfunnet? Hva hadde skjedd hvis smittespredningen ikke hadde kommet under kontroll, og sykehusene ikke hadde hatt kapasitet til å takle pandemien? Var Norge – og verden – egentlig godt nok forberedt på en slik pandemi? 

Heldigvis har vi alle gjort en stor innsats for å hindre økt smitte, og forskere og vaksineprodusenter jobber iherdig for å få produsert en effektiv og trygg vaksine mot covid-19 så raskt som mulig. I fellesskap har vi tatt ansvar, og ruster oss så godt vi kan mot lignende utbrudd i fremtiden. 

Verre mener vi det er med krisen som vil følge ved bruk av atomvåpen. I år er det 75 år siden amerikanerne slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Flere ganger har verden vært nær en atomkatastrofe. The Bulletin of Atomic Scientists [1] satte den såkalte «Dommedagsklokka» til 100 sekunder før midnatt i januar i år. Den har siden 1947 vært en metafor for hvor nær verden er utslettelse som følge av atomkrig, og har aldri vært så nær midnatt. Menneskeheten står, slik vi ser det, overfor to eksistensielle trusler; atomkrig og klimaendringer. Disse er forsterket av en tredje trussel: nettbasert informasjonskrigføring, som det het i en kunngjøring fra nevnte The Bulletin of Atomic Scientists: «Situasjonen er alvorlig også fordi verdensledere har tillatt å svekke den internasjonale politiske infrastrukturen».

NATO og andre atomvåpenmakter satser på atomavskrekking [2]. Noen mener at atomavskrekking gjør verden tryggere. Vi mener at atomavskrekking er uetisk og farlig. Journalist Eric Schlosser har i boken Command and Control dokumentert over 1000 nesten-ulykker og uhell knyttet til atomvåpen: «One of the themes of my book is about how we are so much better at creating complex technological systems than we are at controlling them.» Vi har hatt flaks i 75 år, men dét kan vi ikke regne med vil fortsette. 

Ni land har atomvåpen – USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. Til sammen har disse landene nesten 14 000 atomvåpen. USA og Russland har omtrent 1800 av disse i høy beredskap – klare til å bli skutt ut på kort varsel. En atomkrig kan utslette hele vår sivilisasjon og mye annet liv på jorden. Det finnes langt flere atomvåpen enn det vi trenger, dersom hensikten skulle være å ødelegge menneskeheten. Selv en begrenset konflikt, med bruk av under 1 % av atomvåpenarsenalene, vil som følge av trykk og varme fra eksplosjonen ikke bare gi akutte katastrofale skader der bombene faller, men også omfattende branner som vil føre til forurensing i stratosfæren. Dette vil gi temperaturfall, avlingssvikt og hungersnød globalt. Radioaktivt nedfall vil spres over landegrensene.  

For å illustrere det mer konkret, kan du prøve å se for deg at en bombe på størrelse med den som ble sluppet over Hiroshima for 75 år siden blir detonert over Oslo sentrum. Da vil alt i 180 meters omkrets fordampe og alt bli lagt i grus; i 340 meters omkrets vil trykkbølgen fra bomben ødelegge og tilintetgjøre alle bygninger; i 1.2 km omkrets vil det være ioniserende stråling. Om lag 15 % av de overlevende vil dø av kreft som et resultat av denne strålingen. Innenfor en radius på 1.91 km (da tenker man Fagerborg i nordvest, Hovedøya i sør, Kampen i øst og øvre Grünerløkka i nord) vil folk få tredjegradsforbrenninger. Og ikke nok med dét, Brannskadeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, som har landsdekkende funksjon for behandling av pasienter i alle aldersgrupper med store brannskader, har kun åtte sengeplasser.  Helsevesenet og helsepersonell vil også bli rammet ved bruk av atomvåpen. (I Hiroshima ble 90 prosent av legene og sykepleierne drept eller så alvorlig skadet at de ikke kunne bidra.) Ifølge WHO vil intet helsevesen være i stand til å gi adekvat hjelp etter selv en enkelt atombombedetonasjon. De katastrofale medisinske og humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen er på den ene siden ubestridelige, men samtidig er de ufattelige – og vanskelige å ta inn over seg. 

Hiroshima-bomben «Little Boy» detonerte med en sprengkraft på 13-16 kilotonn TNT (Trinitrotoluen, et høyeksplosivt, giftig organisk krystall, red.anm.). Bomber på størrelse med Hiroshima-bomben går under kategorien «små og taktiske» atomvåpen, og de anses som mer «anvendelig» enn de store, strategiske atomvåpnene [3]. Et typisk atomvåpen i dag har sprengkraft på rundt 100 kilotonn. Den største som noen gang er prøvesprengt er på 50 megatonn!

FN vedtok i 1968 Ikkespredningsavtalen (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons – NPT). Det er bare fem av verdens suverene stater som ikke har sluttet seg til NPT (atomvåpenstatene India, Israel, Pakistan og Nord-Korea, samt Sør-Sudan). Avtalen har tre hovedformål: ikkespredning, avvæpning og fredelig bruk av atomteknologi. Etter femti år kan vi slå fast at Ikkespredningsavtalen ikke har klart å avskaffe atomvåpen. Selv om fem av de ni atomvåpenstatene har sluttet seg til avtalen, investerer alle ni store summer i opprustning og modernisering av sine arsenaler. 

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. FN har vedtatt en traktat i 2017 med et generelt forbud mot atomvåpen. 122 stater – det er nesten to tredjedeler av medlemslandene i FN – fattet vedtaket. Til nå har 84 stater signert avtalen, og 44 stater har bundet seg juridisk til avtalen ved å ratifisere den. Forbudet trer i kraft når 50 stater har ratifisert avtalen. Dette kan skje i løpet av kort tid. 

Norge deltok ikke i forhandlingene om forbudsavtalen i FN og har valgt å boikotte avtalen i likhet med de ni atomvåpenstatene og de fleste NATO-land. Det er svært sjelden at Norge aktivt boikotter FN-forhandlinger. For at vi skal bli kvitt atomvåpnene, må selvsagt verdens atommakter være aktivt med. Norge spilte en viktig rolle ved å stå i spissen for det såkalte humanitære initiativet og arbeide for kjernefysisk nedrustning under den rødgrønne regjeringen fra 2005-2013. I Soria-Moria erklæringen fra 2015 heter det: «Regjeringen vil arbeide for at NATO-landene skal gå foran når det gjelder bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen. Spredning av atomvåpen er en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. NATO må kontinuerlig vurdere sin atomstrategi for å redusere atomvåpnenes rolle i internasjonal politikk. Vårt mål er fullstendig avskaffelse av atomvåpen.» De fleste opposisjonspartiene, og alle ungdomspartiene med unntak av Unge Høyre og FpU, støtter forbudet mot atomvåpen, mens Arbeiderpartiet er delt. 

I en atomkrig vil vi verken kunne helbrede, lindre eller trøste. Men det finnes en løsning, den eneste mulige løsning: å avskaffe alle atomvåpen i verden.

Vi i Norske leger mot atomvåpen er partner i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen, ICAN. Det er også Norsk medisinstudentforening. Sammen med 52 andre ICAN-partnere jobber vi for at Norge skal slutte seg til atomvåpenforbudet. En verden uten atomvåpen er tryggere enn en verden der freden bygger på trusler om gjensidig utslettelse. 

For å komme dit er det viktig at leger, medisinstudenter, andre helsearbeidere og folk flest får mer kunnskap om de katastrofale medisinske og humanitære konsekvensene ved atomvåpen. Her har helsepersonell en viktig stemme. Vi har faglig kompetanse og vi må bruke den til å formidle at vi må forhindre en slik atombombehendelse. 

Vi i Norske leger mot atomvåpen arbeider for at Norge, NATO og atomvåpenstatene forholder seg til FN-avtaler og internasjonal folkerett. Legebevegelsen har vært, og er fortsatt, en viktig kraft i kampen mot atomvåpen. Jo flere vi er, desto sterkere blir vårt budskap om at atomvåpen er illegitimt, uetisk, og må avskaffes. 

Vi oppfordrer medisinstudenter til å melde seg inn i Norske leger mot atomvåpen: www.legermotatomvapen.no 

Litteraturliste
[1] The Bulletin. «Doomsday Clock». https://thebulletin.org/doomsday-clock/current-time/ (Hentet 22.09.20)

[2] NATO: https://www.nato.int/cps/en/natohq/topics_50068.htm

[3] SNL.no. «Taktiske kjernevåpen». https://snl.no/taktiske_kjernev%C3%A5pen (Hentet 22.09.20)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s