Forskningsnytt: 0120

I denne spalten gir Æsculap deg interessante nyheter fra forskningens verden.

Tekst: Kamalpreet Kaur

Sammenheng mellom diabetes hos mor og tidlig utvikling av hjerte- og karsykdom hos avkom

I Danmark ble det gjort en populasjonsbasert kohortstudie for å undersøke om diabetes hos mor kunne ha noe å si for utvikling av hjerte- og karsykdom hos barn. Denne studien omfattet 2 432 000 barn uten medfødt hjerte- og karsykdom som ble født mellom 1977 og 2016. Oppfølgingen av helsen til barna startet allerede ved fødsel, og fortsatte helt til de enten ble diagnostisert med hjerte- og karsykdom, ved død eller emigrasjon. Studien i sin helhet ble avsluttet i desember 2016 og ble blant annet publisert i the BMJ i november 2019 [1].

Hjerte- og karsykdommer er fremdeles den ledende årsaken til mortalitet og sykdom over hele verden. Dødelighetsraten og forekomsten av hjerte- og karsykdom er redusert i noen land, men studier viser også at forekomsten har økt hos barn og unge voksne de siste tiårene. Begrensede, men økende, funn tyder på at det er en korrelasjon mellom mors helse før og under graviditet og risiko for utvikling av hjerte- og karsykdom hos avkommet. Det har blitt argumentert for at mødre som har diabetes har høyere risiko for å få barn med medfødt hjertesykdom, fedme og diabetes. Disse sykdommene kan igjen føre til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Hvis diabetes hos mødre blir funnet å ha en årsakssammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom hos avkom kan forebygging, screening og behandling av diabetes hos kvinner i fertil alder bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom i neste generasjon.

I denne danske studien ble det antatt at eksponering av fosteret for mors diabetes kunne føre til en økt risiko for tidlig debut av hjerte- og karsykdom hos barnet. Det ble gjort funn som tyder på at diabetes hos mødre før eller under graviditet var assosiert med økt forekomst av generelt tidlig begynnende hjerte- og karsykdom hos avkom. Det ble funnet sterkest sammenheng blant avkom av mødre som hadde diabetes i tillegg til en historie med hjerte- og karsykdom. 

Fører inntak av meieriprodukter til høyere mortalitet blant kvinner og menn?

Det viser seg at konsumeringen av meieriprodukter blant den norske befolkningen har sunket de siste årene [2]. Likevel inntas det fremdeles store mengder meieriprodukter på verdensbasis. De er en viktig kilde til protein, D-vitamin og kalsium. På den andre siden har det blitt argumentert for at meieriprodukter med store mengder mettet fett og kolesterol kan ha uheldig effekt på helsen. Tidligere observasjonsstudier har vist at det i verste fall kan føre til diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og flere typer kreft. 

For å undersøke korrelasjonen mellom inntaket av meieriprodukter og sykdom i befolkningen ble det gjort tre prospektive kohortstudier i USA. Funnene fra disse studiene ble analysert og senere publisert i The BMJ i oktober 2019 [3]. I denne analysen undersøkte de sammenhengen mellom total melkeforbruk og forbruk av ulike meierityper med mortalitet blant deltakerne. Til sammen 217 755 deltakere ble undersøkt, hvorav 168 153 var kvinner og 49 602 var menn. Det var en betingelse at deltakerne ikke skulle ha en forhistorie med hjerte- og karsykdommer eller kreft. 

Det ble i alt dokumentert 51 438 dødsfall i løpet av 29-32 år med oppfølging. Dette inkluderte 12 143 dødsfall grunnet hjerte- og karsykdommer og 15 120 kreftdødsfall. Det ble justert for blant annet familiehistorie med hjerte- og karsykdommer og kreft, mengde fysisk aktivitet i hverdagen, kosthold, røykestatus og alkoholforbruk. 

Resultatene fra studiene støttet ikke teorien om at inntak av meieriprodukter fører til høyere dødelighet. I stedet ble det antydet at to porsjoner med meieriprodukter per døgn er assosiert med lavest dødelighet og lite forekomst av hjerte- og karsykdommer. Det ble også argumentert for at det å erstatte meieriprodukter med nøtter eller belgfrukter og fullkorn kunne redusere dødelighetsrisikoen. På den andre siden kunne det å bytte ut meieriprodukter totalt med rødt og bearbeidet kjøtt føre til økt mortalitet. 

Nevrodegenerativ sykdom og mortalitet blant tidligere profesjonelle fotballspillere

Det har blitt reist stor bekymring for risikoen for flere nevrodegenerative sykdommer, for eksempel Alzheimers sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS) og kronisk traumatisk encefalopati (CTE) blant idrettsutøvere som deltar i kontaktsport. Kontaktsport inkluderer blant annet amerikansk fotball. 

De samlede helsemessige fordelene av fysisk aktivitet i forebygging av kroniske sykdommer, for eksempel demens, er fastslått. Studier har også vist at deltakere i idrett på elitenivå er levende beviser på livslang helsegevinst. Dette inkluderer lavere dødelighet og lavere risiko for livsstilssykdommer som for eksempel diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer enn befolkningen generelt. Kan det derimot vise seg at det finnes skjulte, helsemessige ulemper ved ulike idretter? 

Det ble gjort en retrospektiv kohortstudie på nettopp dette ved universitetet i Glasgow. Studien ble deretter publisert i The New England Journal of Medicine i november 2019 [4]. Denne studien gikk ut på å sammenligne mortalitet grunnet nevrodegenerativ sykdom blant 7676 tidligere profesjonelle fotballspillere med 23 028 deltakere fra en kontrollgruppe. Kontrollgruppen besto av personer fra den generelle befolkningen som matchet spillerne på grunnlag av kjønn, alder og grad av sosial omgangskrets. Data om medisiner som ble dispensert for behandling av demens i de to årskullene ble også sammenlignet.

Resultater fra studien viste at dødelighet grunnet nevrodegenerativ sykdom var høyere blant tidligere skotske profesjonelle fotballspillere enn blant matchede kontroller. På den andre siden var dødelighet grunnet andre vanlige sykdommer lavere blant spillerne enn personene fra den generelle befolkningen. Demensrelaterte medisiner ble forskrevet oftere til tidligere spillere enn til kontroller. Dødelighet grunnet degenerativ sykdom som enten primær eller medvirkende årsak skilte seg ikke signifikant fra keepere og utespiller, men det viste seg at demensrelaterte medisiner ble forskrevet sjeldnere til målvakter. 

Alkoholavholdenhet og atrieflimmer

Atrieflimmer påvirker mer enn 33 millioner mennesker over hele verden og er en ledende årsak til hjerneslag. Alkoholforbruk er inngrodd i vestlig kultur, der for eksempel 57% av amerikanske voksne drikker regelmessig. Studier tilsier at alkoholinntak kan være en grunn til forekomsten av flere ulike typer hjertekomplikasjoner, deriblant  atrieflimmer og tilbakefall av arytmi etter ablasjon. Bivirkninger er rapportert selv ved inntak av 7 til 14 alkoholholdige enheter per uke. Dessuten har alkohol en årsakssammenheng med andre risikofaktorer for atrieflimmer, blant annet hypertensjon, overvekt, obstruktiv søvnapné og dysfunksjon i venstre ventrikkel. 

Det er allment akseptert at det finnes en sammenheng mellom inntak av alkohol og atrieflimmer, men likevel er det begrenset prospektiv data om hva slags påvirkning reduksjon av alkoholinntak kan ha i forhold til atrieflimmerutfall. I en studie som ble publisert i The New England Journal of Medicine i januar 2020 [5] ble pasienter rekruttert fra seks australske sykehus til å delta i en prospektiv, randomisert klinisk studie. Studien gikk ut på å undersøke hvorvidt avholdenhet fra alkohol reduserer tilbakefall av arytmi hos pasienter som vanligvis drikker alkohol på en regelmessig basis og som har atrieflimmer. For at pasientene skulle få lov til å være med i studien måtte de oppfylle en rekke krav. Blant annet måtte de være mellom 18 til 85 år, de måtte være diagnostisert med symptomatisk paroksysmal atrieflimmer (to eller flere episoder i løpet av 6 måneder før oppstart av studien) og ha et regelmessig alkoholforbruk. 

Studien konkluderte med at avholdenhet fra alkohol reduserte tilbakefall av arytmi hos pasienter med atrieflimmer som konsumerte alkohol regelmessig. I en analyse som inkluderte ulike pasientgrupper basert på hvor mange alkoholholdige enheter de konsumerte i løpet av en uke, var risikoen for tilbakevendende atrieflimmer høyere blant pasienter som inntok 1 til 9 enheter per uke og blant de som konsumerte 10 eller flere enheter per uke enn blant de som oppnådde fullstendig avholdenhet i en periode på over 6 måneder. Dessuten ble det påvist at den gruppen pasienter som reduserte inntaket sitt fra omtrent 17 alkoholholdige enheter per uker til 2 enheter per uke hadde en reduksjon i både atrieflimmer og risikoen for tilbakefall av atrieflimmer. 

Litteraturliste

[1] https://www.bmj.com/content/367/bmj.l6398
[2] https://www.melk.no/Statistikk
[3] https://www.bmj.com/content/367/bmj.l6204
[4] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1908483
[5] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1817591

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s