Forskningsnytt: 0320

I denne spalten gir Æsculap deg et innblikk i siste nytt fra forskningens verden.

Tekst: Kamalpreet Kaur

Perinatal smitte av covid-19

Covid-19, forårsaket av alvorlig akutt respirasjonssyndrom (Coronavirus 2 /SARS-CoV-2), har spredt seg over hele verden med betydelige konsekvenser for folkehelsen. Voksne med underliggende sykdom har størst risiko for alvorlig sykdom og død, imidlertid vet vi lite om konsekvensene av SARS-CoV-2-infeksjon hos gravide, fostre og spedbarn. 

Mellom 22. mars og 17. mai 2020, ble det gjort en observasjonell kohortstudie ved tre sykehus i New York (NY, USA). Formålet med studien var blant annet å identifisere potensielle risikofaktorer forbundet med overføring av SARS-CoV-2 fra mor til nyfødte barn. Denne studien ble senere publisert i The Lancet i juli 2020 [1]. 

Det var totalt 1481 mødre med i studien, hvorav 116 testet positivt for SARS-CoV-2 før fødsel. Disse 116 mødrene fikk være i direkte hudkontakt med barnet samt amme i fødestuen, men måtte bære kirurgisk maske når de var i nærheten av deres nyfødte. Dessuten måtte de praktisere riktig håndhygiene før direkte kontakt med barnet: før amming eller utføring av annen rutinemessig pleie av barnet. Resten av tiden ble den nyfødte holdt i en lukket kuvøse i samme rom som moren.

Alle de nyfødte, med mor som var positiv for SARS-CoV-2, ble testet for viruset innen 24 timer etter fødsel, og ingen var positive for SARS-CoV-2. 82 av spedbarna fullførte oppfølging på dag 5-7 etter fødsel. Av de 82, opphold 68 av dem seg i samme rom som moren i dagene etter fødsel, og alle mødrene fikk amme barna sine. 79 av de 82 nyfødte hadde en gjentatt PCR-test 5-7 dager og 14 dager etter fødsel, og også her var ingen av testene positive. Ingen av spedbarna hadde heller symptomer på covid-19.

Studien antyder at perinatal overføring av covid-19 sannsynligvis ikke vil forekomme, dersom riktige hygieniske forholdsregler er iverksatt. Studien gir heller ingen grunn til å tro at amming, og det at spedbarn oppholder seg i samme rom som mødre som har testet positivt for SARS-CoV-2, gir større risiko for smitte.   



Inntak av dyre- og planteproteiner og risiko for mortalitet 

Hjerte- og karsykdommer og kreft er fremdeles de to ledende dødsårsakene i verden. Kosthold spiller en viktig rolle i utvikling av disse sykdommene. Det er fremdeles uklart hva som er den optimale makronæringsstoffsammensetningen i et kosthold, spesielt for proteininntak. Globalt sett er det oppdaget tendenser til et mer proteinrikt kosthold. I tillegg har dietter med høyt proteininnhold nylig blitt enda mer populært på grunn av dets antatte effekter på vekttap, bevaring av muskelmasse og økt styrke.

Funn om sammenhengen mellom proteininntak og levetid er fremdeles kontroversielle. Et kosthold med et relativt høyt proteininntak har blitt assosiert med redusert risiko for dødelighet i noen studier, mens andre undersøkelser ikke har klart å avdekke slike bevis. I mai 2020 ble det publisert en systematisk oversikt i The BMJ hvor hensikten var å undersøke en potensiell dose-respons-forbindelse mellom inntak av protein i kostholdet og risikoen for dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer og kreft [2]. Den systematiske oversikten tok utgangspunkt i 32 prospektive kohortstudier. I løpet av oppfølgingsperioden på 3,5 til 32 år, forekom det 113 039 dødsfall (16 429 av hjerte- og karsykdommer og 22 303 av kreft) blant 715 128 deltakere.

I den publiserte studien konkluderte forfatterne med at et høyere inntak av begge typene av protein var assosiert med en lavere risiko for generell dødelighet. Studien viste også at inntak av planteprotein var assosiert med lavere risiko for generell dødelighet og dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer, men ikke for dødelighet grunnet kreft. Inntak av animalsk protein hadde ingen signifikant assosiasjon med høyere risiko for hjerte- og karsykdommer eller kreftdødelighet. Derimot konkluderte de med at erstatning av mat med høyt animalsk protein med planteprotein kan være assosiert med lengre levetid.

Potensielle effekter av forstyrrelse av HIV-programmer i Afrika sør for Sahara forårsaket av covid-19

Avbrudd i helsehjelp i afrikanske land sør for Sahara forårsaket av covid-19 kan føre til uheldige konsekvenser for helsen til mennesker. Årsaken til slike forstyrrelser kan blant annet være sykelighet og dødelighet relatert til covid-19, klinikknedleggelser eller redusert tilgjengelighet på helsetjenester, fysisk avstand og andre tiltak iverksatt for å bekjempe spredning av viruset.

HIV forblir svært utbredt i Afrika sør for Sahara. I forbindelse med covid-19-pandemien har det oppstått en reell bekymring for at mulige forstyrrelser i HIV-programmer kan påvirke HIV-relatert dødelighet og ikke minst nye infeksjoner. I mai 2020 ble det gjort en undersøkelse av World Health Organization (WHO) hvor lagerbeholdningen for essensielle førstelinjemedisiner ble rapportert å være tilstrekkelig for kun tre måneder eller mindre i fem av 13 land i Afrika sør for Sahara. Årsaken var at leverandører ikke fikk levert medikamentene i tide. En undersøkelse av mennesker som lever med HIV, drevet av Human Sciences Research Council i Sør-Afrika, avdekket at 13% av personene opplevde at de ikke hadde tilgang til kronisk medisinering under lock down.

I august 2020 ble det publisert en modelleringsstudie i The Lancet som hadde som mål å estimere effekten av ulike potensielle forstyrrelser i HIV-forebygging, testing og behandlingstjenester for HIV i Afrika sør for Sahara [3]. Studien vurderte ulike scenarier for hva som kunne skje seks måneder til ett år fra 1. april 2020. 

Studien konkluderte med at et seks måneders avbrudd i tilbudet av antiretrovirale legemidler (ART) for 50% av befolkningen som lever med HIV, og som er på behandling, forventes å føre til 1.63 ganger økning i HIV-relaterte dødsfall over en 1-års periode, sammenlignet med ingen forstyrrelse. I Afrika sør for Sahara utgjør dette 296 000 menneskeliv. Avbrudd i ART vil blant annet øke overføring av HIV fra mor til barn. Selv om avbrudd i tilbudet av ART-behandling vil ha den mest dramatiske effekten på dødelighet og nye infeksjoner, vil effekter av dårlig klinisk pleie grunnet overbelastede helseinstitusjoner, avbrudd i forsyningen av andre medisiner, og suspensjon av HIV-testing også ha en betydelig effekt på dødelighet og smitte. Dessuten kan avbrudd i kondomsforsyninger og fagfelleopplæring gjøre befolkningen mer mottakelig for økning i HIV-forekomst, selv om fysiske distanseringstiltak kan føre til reduksjon i risikofylt seksuell atferd.

Zika-virussykdom og graviditetsresultater i Colombia

I en artikkel publisert i The New England Journal of Medicine i august 2020 ble effekten av Zika-virusutbruddet på graviditeter og fødselsdefekter i Colombia undersøkt [4]. Studien samlet nasjonale overvåkningsdata fra tilfeller av gravide kvinner med Zika-virus fra 2015 og 2016, og sammenlignet den landsomfattende forekomsten av hjerne- og øyedefekter under utbruddet av Zika-virus i Colombia i disse to årene, med utbredelsen både før og etter utbruddstiden.

Zikaviruset smitter vanligvis til mennesker ved myggstikk, men det er også rapportert om seksuell overføring og overføring fra mor til foster. Symptomene er vanligvis milde, men zikafeber hos gravide gir økt risiko for en alvorlig fosterskade som kalles mikrokefali. Skaden innebærer at barnet fødes med liten hodeskalle og underutviklet eller liten hjerne [5]. I tillegg påvirker viruset synsfunksjonen. De store utbruddene av zikafeber, som man observerte i mange deler av verden i 2015 og 2016 – deriblant Colombia, har avtatt [5].

Av 5673 gravide kvinner med Zika-virussykdom som ble undersøkt i denne studien, ble det født 93 spedbarn eller fostre med hjerne- eller øyefeil. Forekomsten av hjerne- eller øyedefekt var høyere blant svangerskap der mor hadde symptomer for Zika-virussykdom i første trimester enn hos de med utbrudd i andre eller tredje trimester. Utbredelsen av hjerne- eller øyedefekter under utbruddet var 13 per 10 000 levende fødsler, sammenlignet med en prevalens på 8 per 10 000 levende fødsler før utbruddet og 11 per 10 000 levende fødsler etter utbruddet. Det var altså mer vanlig med hjerne- eller øyefeil hos spedbarn eller fostre under Zika-virusutbruddet i Colombia, enn i perioden før og etter.

Litteraturliste
[1] https://www.thelancet.com/journals/lanchi/article/PIIS2352-4642(20)30235-2/fulltext#seccestitle140

[2] https://www.bmj.com/content/370/bmj.m2412

[3] https://www.thelancet.com/journals/lanhiv/article/PIIS2352-3018(20)30211-3/fulltext

[4] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMoa1911023

[5] https://helsenorge.no/sykdom/infeksjon-og-betennelse/zikafeber-zikavirus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s