Utenom pensum: Glemte minner

Tekst: Sondre Hauge Rønning

Jeg har et minne fra da jeg var liten. Jeg husker jeg etterlyste en helt spesiell leke, som skulle forestille en delfin. Den var borte, og jeg gråt mine bitre tårer. Jeg husker jeg måtte beskrive dens flotte, strømlinjeformede kropp og tindrende blå øyne for mamma. Hun kunne ikke huske at jeg hadde en slik en, men hun hjalp meg å lete. Etter timesvis med nytteløs leting, og med hjelp fra både Kripos og Åndenes Makt, måtte vi gi opp. Og jeg husker skuffelsen fortsatt. 

For noen år siden leste jeg en sak hvor en journalist beskrev et minne fra ungdomsårene. Han hadde sett Clint Eastwood gjeste David Lettermans show, hvorpå skuespilleren hadde kastet en sigarett opp i luften, fanget den med munnen og tent på. Den slags må jo sees på nytt, men da journalisten forsøkte å finne igjen klippet der ute på nettet var det ikke å oppdrive. Han fant derimot noe annet, nemlig haugevis av andre som lette etter det samme klippet. Det var bare ett problem. 

Det hadde aldri skjedd. 

Og det finnes flere eksempler. Folk søker etter makkverk av noen filmer, som visstnok ble produsert på 90-tallet. Til tross for klare minner om handlingen, viser det seg at filmene aldri har blitt laget. Noen husker spektakulære hendelser fra egne liv, som utforkjøringer, håndgemeng og andre uroligheter. Uten at det finnes fnugg av bevis for at dette noensinne har funnet sted. 

Dette skal, ifølge de høye herrer, handle om at den menneskelige hukommelse virker etter et bestemt mønster, og at når vi henter frem et minne, modifiserer vi det ørlite grann hver gang. Og etter mange år har et lite ekorn du møtte på blåbærtur da du var 11 blitt en rasende grevling du måtte løpe fra til krampa tok deg. 

Jeg spurte mamma forleden om hun husket leteaksjonen vi gjennomførte den gang. Hun kunne ikke huske at den noensinne fant sted, og mente jeg aldri hadde hatt noen spesiell interesse for delfiner, verken i levende live eller dem som er laget av plast. Jeg prøvde å hjelpe henne litt på vei med å beregne at det måtte ha funnet sted da jeg var omtrent sju år. Men jeg aner ikke om det stemmer. Det kan hende det var i fjor. 

Og helt til slutt, til alle som fortsatt er i tvil, og tenker at klippet av Clinter’n må finnes der ute et sted i en eller annen arkivskuff: 

Han har aldri røykt sigaretter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s