Forskningsnytt: 0420

Tekst: Kamalpreet Kaur

Umiddelbar innvirkning av «bli hjemme-ordre» grunnet covid-19 på sosioøkonomiske forhold, matusikkerhet, mental helse og partnervold blant kvinner og deres familie i Bangladesh

«Bli hjemme-ordre» og «lock downs» er folkehelsetiltak som har blitt innført i høy-, middel- og lavinntektsland, som en ikke-farmasøytisk intervensjon for å minske spredningen av covid-19. Disse tiltakene har vært avgjørende for å bremse smitten av viruset, men karantene og isolasjon har også hatt negative konsekvenser for enkeltindivider. Det har blant annet hindret familier i å kunne arbeide, noe som har hatt en svært uheldig effekt på deres økonomi. Karantene og isolasjon har også tidligere blitt assosiert med psykiske plager, inkludert depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse. I fravær av en vaksine kan covid-19 bli en etablert infeksjon, og fysisk distansering og tidvis «lockdown» og isolasjon vil i så fall være tiltak som vil fortsette å eksistere i samfunnet. 

Innvirkningen av «lockdown» på enkeltpersoner og familier i lav- og mellominntektsland er ikke nøye undersøkt eller godt nok forstått. Rapporter indikerer at covid-19-pandemien har ført til psykologisk stress – mye grunnet engstelse rundt økonomi, og også har forverret forekomsten av depresjon og selvmord i Sør-Asia. Videre er det rimelig å anta at isolasjon av familier, kombinert med betydelig økonomisk ustabilitet og følelsesmessig stress, øker risikoen for vold i hjemmet. 

«Depresjon og angstsymptomer blant kvinnene hadde en økning, og blant de som opplevde emosjonell eller moderat fysisk vold, rapporterte over halvparten at den hadde økt på grunn av karantene og isolasjon.» 

Mellom mai og juni 2020 ble 3016 kvinner fra Rupganj Upazila i Bangladesh invitert til å delta i en studie som skulle undersøke effekten av «lockdown» og karantene i lav- og mellominntektsland. Fokuset i studien lå på å undersøke hva slags innvirkning disse tiltakene har på sosioøkonomiske forhold, matusikkerhet, mental helse og partnervold. Studien ble senere publisert i The Lancet i august 2020 [1]. 

2424 av de 3016 kvinnene som ble invitert valgte å delta i studien. 2417 av disse kvinnene var klar over og fulgte rådene fra myndighetene om karantene og selvisolasjon. 2321 av disse kvinnene rapportert at inntekten til familien deres sank betraktelig under «lockdown», og median månedlig familieinntekt falt fra 212 til 59 amerikanske dollar i denne perioden. Før pandemien opplevde 136 av 2420 og 65 av 2420 familier henholdsvis moderat og alvorlig matusikkerhet. Dette økte til 881 av 2417 og 371 av 2417 under «lockdown». Depresjon og angstsymptomer blant kvinnene hadde en økning, og blant de som opplevde emosjonell eller moderat fysisk vold, rapporterte over halvparten at den hadde økt på grunn av karantene og isolasjon. 

Korrelasjon mellom regelmessighet og lengde på menstruasjonssyklus og levetid og risiko for tidlig dødelighet

Menstruasjonssyklus er en god indikator på kvinners generelle helse. Uregelmessige og lange menstruasjonssykluser er vanlig blant kvinner i reproduktiv alder. Imidlertid har de også blitt assosiert med større risiko for ikke-smittsomme sykdommer, blant annet eggstokkreft, koronar hjertesykdom, diabetes type 2 og psykiske lidelser – trolig grunnet ubalanse i det kompliserte samspillet av hormoner som styrer menstruasjonssyklusen. Bevis som knytter uregelmessige eller lange menstruasjonssykluser med risiko for tidlig dødelighet er imidlertid begrenset. 

The Nurses´ Health Study II er en pågående prospektiv kohortstudie startet i 1989. Studien består av 116 429 kvinnelige, amerikanske registrerte sykepleiere i alderen 25 til 42. Deltakerne følges gjennom e-poster og elektroniske spørreskjemaer som samler informasjon om livsstil, kosthold, medisinsk historie og sykdom. Med utgangspunkt i denne studien har det blitt forsøkt å evaluere om uregelmessige eller lange menstruasjonssykluser i ungdomsårene, og gjennom voksenlivet før menopausen, er forbundet med tidlig dødelighet, altså dødsfall som oppstår før 70 år. Dessuten finnes det bevis på at livsstilsfaktorer som for eksempel overvekt, røyking, kosthold og fysisk aktivitet, kan direkte påvirke noen av de underliggende forstyrrelsene assosiert med lange eller uregelmessige menstruasjonssykluser. Derfor ble det også undersøkt om korrelasjonen mellom menstruasjonssyklus og tidlig dødelighet ble påvirket av livsstilsfaktorer. 

«Menstruasjonssyklus er en god indikator på kvinners generelle helse.»  

Funnene fra denne omfattende, pågående kohortstudien ble publisert i The BMJ i september 2020 [2]. Det ble dokumentert 1975 dødsfall blant kvinner som døde da de var 70 år eller yngre. Blant disse dødsfallene var 894 grunnet kreft og 172 grunnet hjerte- og karsykdommer. Dødeligheten var høyere blant andelen kvinner som rapporterte at de alltid hadde uregelmessige menstruasjonssykluser, enn de som rapporterte om veldige vanlige sykluser i samme aldersgruppe. Kvinner som rapporterte at deres vanlige sykluslengde var 40 dager eller mer i alderen 18-22 år og 29-46 år, hadde høyere sannsynlighet for å dø for tidlig enn kvinner som rapporterte en vanlig sykluslengde på 26-31 dager i samme aldersgruppe. Disse forholdene var sterkest for dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer. Den høyere dødeligheten forbundet med lange og uregelmessige menstruasjonssykluser var også litt sterkere blant røykere enn ikke-røykere. 

HPV-vaksinasjon og risiko for livmorhalskreft

Målet med human papillomavirus (HPV)-vaksiner er å forhindre livmorhalskreft ved å forhindre infeksjon av onkogene typer av HPV. Fra og med desember 2019 har over 100 land implementert nasjonale immuniseringsprogrammer for HPV-vaksinering, og vaksinen ble godkjent i Sverige i 2006. Tidligere studier av HPV-vaksiner har vist at de beskytter mot HPV-infeksjon, kjønnsvorter og precancerøse cervikale lesjoner. 

Det kan være vanskelig å evaluere vaksineeffektiviteten mot livmorhalskreft på grunn av den lange ledetiden, altså tiden fra HPV-infeksjon til klinisk påvisning av livmorhalskreft. En studie gjort mellom 2006 til 2017 brukte landsdekkende registerdata fra Sverige for å undersøke sammenhengen mellom HPV-vaksinasjon og risikoen for livmorhalskreft. Dataene inneholdt informasjon om over 1,5 millioner jenter og kvinner, som var i alderen 10 til 30 år i studieperioden. Resultatene fra studien ble deretter publisert i en artikkel i The New England Journal og Medicine i oktober 2020 [3].

«Tidligere studier av HPV-vaksiner har vist at de beskytter mot HPV-infeksjon, kjønnsvorter og precancerøse cervikale lesjoner.» 

I løpet av studietiden ble jenter og kvinner evaluert for livmorhalskreft frem til deres 31-årsdag. 19 kvinner, som hadde mottatt en HPV-vaksine, ble diagnostisert med livmorhalskreft. Blant de som ikke hadde fått vaksinen ble 538 diagnostisert med livmorhalskreft. Den kumulative forekomsten av livmorhalskreft var 47 tilfeller per 100 000 personer blant kvinner som hadde blitt vaksinert, og 94 tilfeller per 100 000 personer blant de som ikke hadde blitt vaksinert. HPV-vaksinasjon var altså assosiert med en betydelig redusert risiko for livmorhalskreft på populasjonsnivå.

Sammenheng mellom bruk av permanent hårfarge og kreftrisiko og dødelighet blant amerikanske kvinner

Bruk av hårfarge er utbredt i det moderne samfunn. I USA og Europa anslås det at 50-80% av alle kvinner og 10% av alle menn i alderen 40 år og eldre farger håret sitt med permanent hårfarge. Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt eget kreftpanel, Det internasjonale byrået for kreftforskning (IRAC), og US Food and Drug Administration, har kontinuerlig overvåket data vedrørende sikkerheten rundt bruk av permanent hårfarge. Basert på eksisterende epidemiologiske bevis, forsøk gjort på dyr og andre relevante data, har International Agency for Research on Cancer klassifisert yrkeseksponering for hårfargestoffer som høyst sannsynlig kreftfremkallende. Om personlig bruk av permanent hårfarge også er kreftfremkallende var imidlertid ikke klassifiserbart. The National Toxicology Program, ledet av amerikanske myndigheter, har klassifisert enkelte kjemikalier som blir brukt i hårfarger som trolig kreftfremkallende hos mennesker. 

«Basert på eksisterende epidemiologiske bevis, forsøk gjort på dyr og andre relevante data, har International Agency for Research on Cancer klassifisert yrkeseksponering for hårfargestoffer som høyst sannsynlig kreftfremkallende.»   

Nurses’ Health Study er en omfattende, pågående kohortstudie i USA. Blant 117 200 amerikanske kvinner som er med i studien, var ingen diagnostisert med kreft ved studiestart i 1976. Kvinnene rapporterte om permanent hårfargebruk i 36 år. Disse dataene ble brukt til å undersøke assosiasjon mellom bruk av permanent hårfarge og risiko for kreft og kreftrelatert død. Deretter ble resultatene publisert i en artikkel i The BMJ i september 2020 [4].  

Forfatterne av artikkelen konkluderte med at det ikke ble funnet noen korrelasjon mellom personlig bruk av permanent hårfarge og risiko for de fleste kreftformer eller død relatert til kreft. Det ble derimot funnet en økt risiko for basalcellekarsinom, brystkreft og eggstokkreft, men disse funnene krever ytterligere undersøkelse ifølge forfatterne. Blant annet var disse resultatene ulike for kvinner med naturlig mørkt og de med naturlig lyst hår. Dessuten er generaliserbarheten av gjeldende funn begrenset til hvite, amerikanske kvinner, og kan ikke omfatte andre populasjoner. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s