Tobakk: Fra populær vane til helseskadelig uvane

– en historie om tobakk og dens fremtid i Norge (og i Norsk medisinstudentforening)

Av Evgenia Taranova, Nasjonalt Folkehelseansvarlig i Nmf 2021

Advarsel: ikke for de som sovnet i historietimene

Historie:
Tobakkplanten (i slekten Nicotiana) har sitt fødested i Nord- og Sør-Amerika kultivert av den amerikanske urbefolkningen helt siden 5- 6 000 år før vår tidsregning (1). Planten var brukt i religiøse sammenhenger og som et all-kurerende middel, og hadde høy verdi da Kristoffer Columbus i 1492 ble introdusert for denne «gaven» på det nye kontinentet (2). Portugisiske og Spanske sjømenn bidro til å spre alle former for tobakk ut i verden og veksten av tobakkplanten i Europa kan dateres til begynnelsen av 1500-tallet (1). Rundt den tid, samtidig med at europeerne ble avhengige av dette som de mente hadde helbredende egenskaper, kan vi også markere starten på anti-tobakkbevegelsen og tobakk-epidemien (eller «tobakkfeberen») der sistnevnte har gjennom millioner av tapte liv bevist at tobakk er alt annet enn helsefremmende.  

I tobakkens historie i Norge kan vi høre at for hundre år siden symboliserte sigarettene «…modernitet, framskritt og frihet,..» og at de tidligste røykerne i landet «…var de unge, urbane, velsituerte mannlige akademikerne – sosiale karakteristika som gjorde dem til effektive læringsmodeller.» (3) Med økt reklamering for denne nye populære vanen økte bruken av sigaretter til et toppunkt på 2,8 kg årlig for menn rundt 1970-årene og 1,8 kg årlig for kvinner rundt 1990. (4) Interessant er også de tallene som vi i dag oppfatter som paradoksale fakta: i 1954 røykte 75% mannlige og 45% kvinnelige leger daglig (3). Men tidlige medisinske studier om tobakk viste tydelig at denne nye vanen var en uvane, og siden da har vår kunnskap om tobakkens helseskadelige effekter økt til den grad at postulatet «røyking dreper» er velkjente sanne ord. 

En rekke tiltak har bidratt til at 9% var tallet på daglige røykere i Norge i 2020 – en positiv og dalende utvikling da tallet var 12% to år før i 2018 (5). FHI peker på følgende statlige forbrukerbeskyttende tiltak som reklameforbud, helseadvarsler, merkningsplikt, hevet aldersgrense, «røykelov», avgiftsøkninger og informasjon (3). Blant de viktigste drivkreftene for reguleringer mot mindre tobakkbruk var retten til å unngå passiv røyking, hensikten til barn og unge, og selvsagt helsefordelene ved røykeslutt. (6) Utviklingsbildet for snus er dessverre motsatt: 13% av begge kjønn i alderen 16-74 snuste daglig i 2020. (7)

Veien til dagens røykesituasjon har vært lang, og inkluderer både flere skritt frem så vel som tilbake. Fra FHIs «Historiske oversikt over tobakk i Norge 1619 – 2019» finner vi en rekke milepæler (3). I 1915 innføres den første avgiften på tobakkvarer. 1964 er gjennomslagsåret for en sterkt øyevekkende amerikanske medisinske rapporten som bekrefter kausaliteten mellom røyking og hjerte-, kar- og lungesykdommer. Samme året blir kampen mot skadene av tobakk sterkt trappet opp hos en rekke organisasjoner, blant annet Landsforeningen mot Kreft, Den Norske Lægeforening og Norges Røde Kors. Men året etter, 1965, grunnet Norges nye medlemskap i EFTA, begynner velkjente merker som Marlboro, Camel og Kent å konkurrere med det norske tobakksmarkedet og prisene på sigaretter i Norge presses ned. I tillegg startet en økt markedsføring av norsk tobakk, særlig rettet mot kvinner med et budskap om at «røyking = selvstendighet og frihet». 

Et kort historisk tilbakeblikk: 

  • 1975 blir derimot et dårlig år for tobakkindustrien da tobakksloven (vedtatt i 1973) forbyr å fortsette den langvarige uavhengige reklameringen for tobakk. 
  • I 1981 blir Regjeringen oppfordret fra Den Norske Lægeforening til å arbeide for et røykfritt Norge innen 2000 (spoiler: det har vi i 2021 fortsatt ikke lykkes med). Dette året begynner også tobakksavgiften å få helsepolitiske argumenter, ikke bare økonomiske begrunnelsene.
  • 1988 er det store året da «Røykeloven» (en del av tobakksskadeloven), som skal beskytte mot passiv røyking i transport og offentligheten, trer i kraft (8). 
  • Rundt 1995 begynner andelen av mannlige snusbrukere å vokse, mens tilsvarende bilde sees for kvinner først etter 2007 (9). 
  • I 1996 øker aldersgrensen for kjøp av tobakk fra 16 til 18 år. (6) 
  • I 2003 er Norge det første landet som ratifiserer WHOs rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (trer i kraft i 2005). Dette året begynner man også å finne nikotinholdige tyggegummi og plaster i hyllene i dagligvarebutikkene, og verden blir kjent med den første e-sigaretten. 
  • I 2004 vil man ikke lenger møte på den tette sigarettluften i kafeer og puber. 
  • I 2006 får vi de positive resultatene av innføringen av «Røykeloven»: «økt trivsel, bedre selvopplevd helse, bedre luftkvalitet, …» (3) 
  • 2010 er året vi slutter å se synlige tobakkvarer i butikkene og finner de nå i egne tobakkautomater. 
  • I 2017 mister tobakksvarene sine individuelle markedsførende design og får nå et standarisert utseende. 
  • 2020 er året da verden snus på hodet med COVID-19 pandemi, partiene diskuterer tax-free salget av tobakk og alkohol (spoiler: ingenting endres), og vedtar et statsbudsjett for 2021 der avgift på snus er redusert med hele 25% (10) (spoiler: et skritt tilbake for folkehelsen).  

Konsekvenser:
I dag er vi godt kjent med de helseskadelige konsekvensene av tobakksbruk og bidraget til ikke-smittsomme sykdommer, som utgjør den største sykdomsbyrde i Norge, med iskemisk hjertesykdom og lungekreft i spissen i 2019 (11). Tobakksbruk regnes både som den primære årsaken til flest tapte friske leveår (DALY) og død i slike høyinntektsland som Norge. (12) 

Samfunnskonsekvenser av tobakkbruken er også betydelige. Røyking anses som en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i de fleste vestlige landene, der i blant Norge (13). Et interessant aspekt i sammenhengen mellom røyking og sosial ulikhet er den omvendte historiske utvikling i brukere: sigaretter gikk fra å være en trend blant menn med lang utdanning og middels eller høy inntekt, til utbredt bruk av menn i alle samfunnsklasser og kvinner (13), til en nå varig overrepresentasjon av innbyggere med kort utdanning (14). En nedgang i andel røykere vil ha en stor samfunnsgevinst beregnet til 2-3 milliarder kroner per prosent reduksjon. (15)

Vårt arbeid:
Kreftforeningens folkehelseopprop med støtte fra hele «Folkehelse-Norge» (16) til Regjeringen fra 17.desember beskriver godt at stastbudsjettet med den drastiske reduksjonen i avgift for snus (samt fjerning for sukker og sjokolader) er et paradoksalt skritt i feil retning for folkehelse. (17) I en tid hvor nettopp folkehelse har vist seg å være det viktigste for samfunnet og den globale verden, og avgiftspolitikk er blant det fremste virkemiddelet i forebygging og bedring av folkehelse, er denne bestemmelsen i statsbudsjettet særs oppsiktsvekkende. 

I Nmfs politiske måldokument finner du vår mening om at totalforbud ikke er veien å gå men tobakksalg bør begrenses til spesialbutikker. En slik reduksjon i tilgangen på tobakk, sammen med økte avgifter på tobakkvarer, mediekampanjer og grundig hjelp til å slutte er vist å være effektiv i reduksjon av tobakkbruk i andre land som ligger foran Norge i det tobakksforebyggende arbeidet. (12) 

Disse to overnevnte forholdene ligger til grunn for Nmfs Folkehelsekomité sitt ønske om arbeid innenfor ikke-smittsomme sykdommer med fokus på reduksjon av tobakksbruk. Vi skal markere Verdens Kreftdag, 4.februar, med ambisjoner om et opplysningsskapende samarbeid med Kreftforeningen, kampanje på sosiale medier av typen one-man demonstration og medieutspill.

1 https://snl.no/tobakk

2 https://www.swedish.org/classes-and-resources/smoking-cessation/history-of-tobacco-use-in-america

3 https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/tobakk-i-historien/historisk-oversikt-over-tobakk-i-norge-1619-2018/

4 https://tidsskriftet.no/2009/09/aktuelt/tobakksforbruket-hos-kvinner-og-menn-1927-2007

5 https://www.ssb.no/statbank/table/05307/tableViewLayout1/

6 https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/aktuelt/mange-sma-skritt-gjorde-norge-nesten-roykfritt

https://www.ssb.no/statbank/table/07692/tableViewLayout1/

8 https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/helse/2019/05/19/195572238/15-ar-med-roykeloven-vi-bor-ikke-forby-royking

9 https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/bruk-av-tobakk/utbredelse-av-snusbruk-i-norge/

10 https://www.nettavisen.no/okonomi/avgiftskutt-for-snus-sukker-ol-og-vin/s/12-95-3424055687

11 https://vizhub.healthdata.org/gbd-compare/

12 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/dokumenter20fha/enfremtidutentobakk_nasjonalstrategi.pdf

13 https://www.fhi.no/nettpub/tobakkinorge/bruk-av-tobakk/royking-og-sosial-ulikhet/

14 https://tidsskriftet.no/2005/03/originalartikkel/royking-og-sosial-ulikhet-i-norge#reference-6

15 https://kreftforeningen.no/content/uploads/2020/02/Kreftforeningens-innspill-til-statsbudsjettet-2021.pdf

16 https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/eKzpGR/hele-folkehelse-norge-i-strupen-paa-erna-solberg

17